For fjerde år på rad, har Toppenkurset gleden av å ønske prisvinnere fra Ungdommens Musikkmesterskap velkommen som solister! I år har vi hele tre stykker på festivalen. Olaf Andreas Strand ble årets musiker, og vil få framføre den fantastiske tredje klaverkonsert av Beethoven med Toppensymfonikerne. Fra Levanger kommer tvillingbrødrene Elias og Andreas Grimstad, som er solister i Sinfonia Concertante av Mozart, med et kammerorkester ledet av Arvid Engegård.

Det er deres første gang i Nord-Norge, og første gang på Toppenkurset. De stilte velvillig opp til et lite intervju, før de fredag skal i ilden i Mosjøen Kulturhus!

– Dere spiller både i symfoniorkesteret, i tillegg til å spille på flere konserter under festivalen, og selvfølgelig være solister i Mozarts Sinfonia Concertante. Hvordan er det å være her på Toppen?

– Det er veldig bra fotballmiljø, sier Andreas. Vi har spilt fotball hver kveld nå, nede på Halsøy med de andre deltakerne.
– Det er selvfølgelig også veldig bra musikkmiljø, skyter Elias inn. De er enige om at det er mange flotte konserter og gode deltakere på kurset.

Brødrene begynte å spille sammen som en duo for bare tre år siden, da de fant et kult stykke som de ville spille sammen. I fjor tenkte de at det hadde vært gøy å melde seg på Ungdommens Musikkmesterskap, da som en bratsj-duo. Og det gikk riktig så bra!

– Synes dere det er lett å veksle mellom fiolin og bratsj?

– Det er lettere å gå fra fiolin til bratsj enn omvendt, sier Elias. Vi har spilt bratsj i bare ett år, men liker begge to klangen i instrumentet veldig godt. Det er litt vanskelig å spille fiolin etter å ha spilt bratsj, fordi klangen er så mye mindre på fiolin.

Og god klang er det virkelig, i både bratsjene og fiolinene de spiller på. De er det faktisk deres bestefar på Levanger som har laget. Hele familien spiller på instrumenter laget av ham. Bestefaren var også deres første lærer.

– Vi begynte å spille da vi var 3 år gamle. Vi har spilt mye sammen med familien gjennom oppveksten. Vi har en egen familiekvintett, sier Andreas.

– Hjemme bruker jeg ofte å sitte barnevakt samtidig som jeg øver. Da er det ofte at de yngste søsknene på bare ett og et halvt og tre år henger seg med og spiller sammen med meg, forteller Elias.

Elias og Andreas er begge elever på Lørdagsskolen og Unge Musikere ved NTNU Institutt for musikk i Trondheim. I år har de tatt seg et friår, for å kunne forberede seg maksimalt til prøvespill ved høyere musikkutdanning.

– Målet er å bli profesjonell musiker, sier Elias. Andreas har det samme målet.

– Hvordan er det å jobbe sammen med Arvid Engegård?

– Det er veldig bra! Han har masse gode musikalske idéer og har også gode innspill på det tekniske, synes Andreas, som spiller bratsj denne gangen.

– Og orkesteret er også kjempebra, sier Elias, som skal spille fiolin.

Fredag kveld, kl 19:00 i Mosjøen Kulturhus, spiller de altså W.A. Mozarts fantastiske Sinfonia Concertante. Prøvene har vart nå siden tirsdag, og publikum kan glede seg til en helt makeløs framførelse!

– Hvordan forbereder dere dere til en konsert? Er det noe fast opplegg dere kjører hver gang?

– Vi er nok litt forskjellige. Jeg liker å ha full gjennomkjøring av hele repertoaret i tempo rett før konserten, sier Andreas.

– Mens jeg heller liker å varme rolig opp, og kanskje ta noen partier litt tone for tone, sier Elias.

– Blir det noen diskusjoner av det da?

– Joda, men vi blir som regel enige, sier Andreas med et smil.

Forberedte til konserten er de i alle fall! Toppenkurset er kjempeglade for å ha dem som solister ved årets kurs og festival, og håper mange tar seg turen for å oppleve denne sprudlende og talentfulle tvillingduoen i Mosjøen Kulturhus.

For fjerde året på rad er vi så heldige å samarbeide med Ungdommens Musikkmesterskap. Som en del av premien blir førsteprisvinnere i den nasjonale finalen tilbudt solistoppdrag på Toppenkurset. Og i år gleder vi oss til å motta hele tre prisvinnere! Olaf Andreas Strand på klaver ble kåret til Årets musiker, mens brødrene Andreas og Elias Grimstad på bratsj og fiolin kom til superfinalen.

Olaf Andreas Strand kommer fra Mo i Rana og er nå elev ved Trondheim Katedralskole, i tillegg til å være på NTNUs talentprogram Unge Musikere. Han har tidligere vært deltaker på Toppenkurset, og kommer nå tilbake for å være solist med Toppensymfonikerne i Beethovens tredje pianokonsert. Olaf Andreas blir også å høre på kammerkonserter gjennom festivalen.

Andreas og Elias Grimstad, fra Levanger, spilte seg helt til superfinalen i Ungdommens Musikkmesterskap, hvor de kapret førstepris. De er dyktige på både fiolin og bratsj, og er elever ved talentprogrammet Unge Musikere på NTNU Institutt for musikk. På Toppenkurset får vi høre dem i Mozarts Sinfonia Concertante for fiolin, bratsj og orkester. Og brødrene kommer til å opptre på flere av festivalens konserter.

UMM ble arrangert av Norsk kulturskoleråd, Norsk Musikkorps Forbund og Musikkpedagogene Norge med Norges musikkhøgskole som viktig samarbeidspartner. Sju regionmesterskap var avviklet før det nasjonale mesterskapet. Toppenkurset er stolt over å være partner til mesterskapet, og vi håper publikum gleder seg til å høre disse fantastiske unge toppmusikerne til sommeren!

For første gang har Toppenkurset egen dirigentstipendiat. Og vi er så heldige at det er tidligere deltaker på blant annet bratsj og klaver, Bjørk-Guinevere Kinsella Eide fra Bodø som har fått det i år. Bjørk er ferdig med tredjeåret på kandidatstudiet i direksjon ved Norges Musikkhøgskole, og skal til høsten på utveksling til Hochschule für Musik «Hanns Eisler» i Berlin. På konsertene 8. og 9. juli skal hun lede Toppensymfonikerne i Karelia-Overtyre av Jean Sibelius.

Bjørk, hva er det som er så vakkert med dette stykket?

Det som jeg synes er så vakkert er historien om Karelia, et finsk område som russerne kjempet seg til. Finnene var i dyp sorg over tapet av regionen, et idyllisk landskap med skjønn natur, lite preget av mennesker. Det som er så fint med denne overtyren er at Sibelius viser flere karakterer som uttrykker dette tapet. Både sorgtunge uttrykk og nasjonalistisk stolthet.

Spennende! Hvordan er det å jobbe med ungdommene i Toppensymfonikerne?

Jeg synes det er veldig morsomt! Vanligvis jobber jeg mest med studenter, så det er annerledes å jobbe med ungdom. Jeg liker at de har en slik giv, og gledes av å spille med hverandre, spille i symfoniorkester. Det er godt for en dirigent å oppleve. De har mye å komme med, man må bare jobbe med de rette tingene. Orkesteret har et stort potensiale inni seg som man må vekke. Det er krevende, fordi det er en seig masse, mye å arbeide med. Men ved å bevisstgjøre ungdommene på de forskjellige utfordringene i musikken, kommer man store steg videre.

Hva fikk deg til å begynne med direksjon?

Det var rett og slett at jeg tok et fag på Toneheim. Da jeg startet var jeg kjempedårlig! Derfor tok jeg et oppgjør med meg selv, at om jeg skulle drive med direksjon, måtte jeg virkelig gå inn for det. Og det har jeg da gjort. Fram mot prøvespillene til musikkhøgskolen, skiftet jeg fokus fra piano til direksjon, og det valget er jeg veldig fornøyd med. Å dirigere er på en måte som å spille på et veldig stort piano. Og det å jobbe med mennesker er noe som virkelig engasjerer meg!

Hvordan er det å være tilbake på Toppen – nå som dirigent?

Det er stor stas! Så artig! Det bringer fram mange minner. Maten er blitt betraktelig bedre… Det er god stemning, og det er imponerende hva arrangørene får til, og at det kommer så mange deltakere hit år etter år. Det er spennende å få dirigere det orkesteret som jeg selv for noen år siden har spilt i. Det å jobbe med Nick er utrolig inspirerende og lærerikt. Ellers er mye det samme, det samme bygget, mye av den samme timeplanen. Selvfølgelig er det mye nytt og flott, med nye kurstilbud og instruktører. Men Toppen-følelsen er den samme. Det er fint å ha gått fra å være en lite unge som ser opp til de store, til å være en stor unge selv, og være et forbilde for de yngre.

Hvorfor bør publikum komme til Vega samfunnshus, lørdag kl 16.00, og Mosjøen kulturhus, søndag kl 18.00, og hva kan de glede seg til?

Det er stas at det er et symfoniorkester i Mosjøen, og det synes jeg man skal komme og få med seg. Det er brukt mye tid på å skape konserten, også i forkant av kurset. Det viser seg hvert år at konsert blir knallbra. Orkesteret er fullt av energi, musikken er helt fantastisk og lett å bli forelsket i, i tillegg har vi fått en helt utrolig fiolinsolist som man burde få med seg mens hun er her. Jeg føler at konserten med Toppensymfonikerne er en happening, noe som ikke skjer hver uke.

Jeg husker godt selv hvordan det var for meg da jeg 10 år gammel satt i orkesteret, nervøs for å spille vanskelig musikk for et stort publikum. Da tenkte jeg på hvordan musikken gledet publikumet og hvordan jeg selv fikk glede av å kunne spille for dem. Denne kontakten mellom publikum og utøver er for meg essensiell i hvorfor jeg fortsatt driver på med musikk.