Rommene ryddes, sengene settes på plass, notestativ legges sammen, instrumentene pakkes ned, avskjedsklemmer tas og alle reiser hver til sitt. Enda et vellykket Toppenkurs er historie.
I år var det enda mer jobb å gjøre klart til kurset. Det ene internatet på Toppen er revet og de nye hyttene er ikke ferdig. Derfor måtte det bæres 27 senger opp alle trappene til rommene i det eksisterende internatet, disse måtte også bæres på plass etter kurset. I tillegg var det to nye kurs, cembalokurset og sangkurset.
For en uke og en dag siden var kulturhuset fylt av musikere. Tidlig på dagen hadde juniororkesteret sin avslutningskonsert med filmmusikk, og på kvelden fylte Toppensymfonikerne vegger, tak og hjerter med storslått musikk.
Symfoniorkesteret hadde et fantastisk program i år. De startet med Peter Tsjaikovskijs Romeo & Julie, vakre toner fylte salen. Deretter spilte de Toccata for vibrafon, marimba og orkester av Andreas Koppel. Publikum ble mektig imponert av de to solistene, Kristoffer Almås og Bjørn Christian Svartstad. Etter pausen avsluttet orkesteret kurset med Scheherazade, Op. 35 av Nicolay Rimsky-Korsakov.
Man får et helt spesielt forhold til musikken når man er med hele veien, i starten når det bare er notekluss på et ark, når man spiller det sammen for første gang, det høres kanskje litt rart ut i starten, men så gir det mening, og til slutt fremføres det ferdig resultatet på konsert. Følelsen man får når alt er ferdig og den eneste lyden er rungende applaus fra publikum. Publikum hører jo bare det ferdige resultatet, uten å kanskje tenke så mye over hvordan hele prossessen føles for musikerne. Som Toppen-veteran kjente jeg på stoltheten der jeg satt blant publikum og tok bilder. Smilet var stort, Toppenmusikerne hadde igjen klart det som i starten virket umulig.
